Hva er brusk?
Brusk er et meget sterkt og fleksibelt vev som kan ta mange former og har ulike roller i kroppen. Brusken består av spesielle celler som heter kondrocytter, og er omgitt av en fibrøs substans som består i høy grad av kollagen.
Det finnes flere typer brusk som har ulike egenskaper.
- Hyalin brusk er typen som man har mest av i kroppen. Navnet stammer fra det greske ordet «hyali» som betyr glass. Den er blålig og glassaktig og finnes blant annet i pusterøret, ribbein, nesen og de fleste ledd. Denne typen brusk tåler trykk veldig godt, men er sårbar for formforandring som strekk. Disse egenskapene gjør at de fleste ledd som utsettes for vektbelasting som knær, hofter, ankler og skuldre har sine leddflater bekledd med hyalin brusk.
- Fiberbrusk er hvitaktig og inneholder høy andel kollagenfibre. I motsetning til hyalin brusk tåler fiberbrusk strekk godt, men kan skades av trykk. Menisken i knærne og mellomvirvelskivene i ryggen er blant strukturer som består av fiberbrusk.
- Elastisk brusk har egenskaper som gjør den mer bøyelig enn andre typer brusk, men som fiberbrusk, er den skjør for trykk. Denne brusktypen er gulaktig i farge og finnes i strupelokket og i ørene.
Bildet viser hyalin brusk som finnes i kneleddet
Brusk i ledd
Hyalin brusk som finnes i ledd kalles ofte for leddbrusk. Leddbrusken kler leddflatene der ben møtes, f.eks. i knær hvor lårbenet (femur) møter leggbenet (tibia). Hyalin bruskens toleranse for trykk gjør at den passer godt til vektbærende ledd og bidrar til støtdemping som skåner ben. En annen egenskap som er fordelaktig er at den er veldig glatt og bidrar til at leddflatene glir relativt friksjonsfritt mot hverandre når de strekkes ut og bøyes. Brusken mangler blodforsyning og har ingen nerver i seg og ernæres ved en slags «svamp-effekt». Når brusken utsettes for gjentatt belastning, som ved gange, komprimeres brusken og suger til seg næring fra leddvæsken når trykket opphører, akkurat som en svamp som utvider seg etter å ha vært klemt flat.
Bruskskade
Til tross for at brusk tåler trykk og strekk ganske godt, kan den skades ved ulike mekanismer. Bruskskade kan ofte oppstå på følgende måter:
- Traume: plutselig overbelasting som slag, stort trykk som følge av tunge løft eller fall fra høyder og vridninger kan påføre brusken skader som sprekker eller lignende.
- Slitasje over tid: brusken i ledd utsettes for slitasje ved bruk pga friksjon. Dette kan sammenlignes med bildekk som overtid blir slitt pga slitasjen som oppstår av friksjon mot asfalten. I motsetning til bildekk kan brusken delvis gjenoppbygges, men denne egenskapen avtar med alderen. Når brusken slites fortere enn den gjenoppbygges fører det på sikt til slitasjegikt (artrose).
- Sykdommer: Det er ulike sykdommer som kan ramme brusk. Eksempler på dette er reumatoid artritt, ankyloserende spondylitt (Bekhterevs), psoriasis artritt og lignende.
Hvordan oppstår smerten fra skadet brusk?
Som nevnt tidligere har ikke leddbrusk nervefibre. Dette betyr at brusken i seg selv ikke kan sende signaler til hjernen som oppfattes som smerter. Hvordan kan slitasje i ledd være så smertefullt da? Dette er en sammensatt prosess. Når brusken er slitt vil leddflatene ikke kunne gli like friksjonsfritt mot hverandre som i friske ledd. Dette skaper en irritasjon i leddet som fører til inflammasjon. Delvis kan smerten komme fra benvevet under brusken. Ledd omgis også av leddkapsel og mange sener fra muskler som fester seg rundt leddet. Når det oppstår en inflammasjon i leddet vil leddkapselen og senefestene bli betent og medføre smerter rundt og i leddet. Man ser ofte at mennesker som plages med artrose har samtidig plager med senebetennelser som følge av dette.
Kan bruskskader tilhele av seg selv?
Siden brusken ikke inneholder blodkar, mottar den ikke like mye næring som f.eks. hud og muskler. Dette begrenser bruskens evne til å leges enormt. Når brusken har blitt slitt eller skadet er det veldig begrenset hvor mye ny brusk som kan dannes. Dersom brusken slites fortere enn den gjenoppbygges fører det til slutt til artroseforandringer og plager som gradvis økende stivhet, smerter og hevelse i leddet.